iMartin

Konsollkrig

Dette er spennende tider for spillinteresserte. I dag ble Sonys Playstation 3 lansert i USA, og på søndag er det Nintendos nye Wii som står for tur. Vi i Europa må vente til etter jul for PS3, men Wii blir sluppet om 3 uker, nærmere bestemt 8. desember.

Jeg tenkte jeg skulle forklare situasjonen så godt jeg kan for de av dere som kanskje ikke har fulgt så nøye med, og kanskje tilsynelatende ikke er så interessert i spill til å begynne med. Nå skjer det nemlig ting som muligens kan være litt revolusjonerende, og som nettop prøver å fange interessen til nettopp de som ikke bruker tid på spill. De andre av dere som har fulgt med i nyhetene en stund vil nok få høre mye gammelt nytt, men det kan kanskje være interessant for det.

For dere HELT nybegynnere skal jeg kort forklare hvordan TV-spill industrien fungerer. Det finnes en rekke forskjellige system som man kan koble opp til TVen for å spille på. De største produsentene av disse er Microsoft, Sony, Nintendo og Sega. Alle systemene har ulik oppbygning og spiller forskjellige spill. Hver produsent av disse systemene (kalt konsoller) har en egen avdeling som produserer spill ekslusivt til sin konsoll, men det finnes også mangfoldige andre selskap som slipper samme spill til ulike konsoller. Derfor blir konkurransen i hvilken konsoll man skal kjøpe stort sett basert på hvilke spill som er ekslusive til konsollen, og evt. tekniske egenskaper som hver enkelt konsoll har.

Det har aldri vært mange aktører i det vi kaller konsoll-krigen, som startet på midten av 80-tallet. Jeg skal ikke remse opp hele historien siden da, men de fleste har vel minner fra Nintendo’s gamle 8-bit system som var markedets ledende spillkonsoll på den tiden. Størsteparten av Nintendos marked ble stjålet av Sony i 1995, etter en meget snedig markedsføringskampanje. Sega, som tidligere var Nintendos erkerival greide ikke å hamle opp med konkurransen lenge, og etter to heller mislykkede konsoller måtte selskapet se slaget tapt. De produserer fortsatt spill til de andre konsollene, men deres siste konsoll, Dreamcast, gikk ut av produksjon i 2001. Rundt denne tiden valgte Microsoft å entre markedet med sin XBox, og opp til nå har det altså vært tre hovedaktører: Sony ledende med sin Playstation 2, Microsoft og Nintendo på 2. plass (mulig Microsoft har solgt noe mer, er ikke sikker på tallene).

Neste generasjons systemer er som forklart rett rundt hjørnet. Microsoft har allerede hatt sin XBox360 på markedet i et år, og Playstation 3 og Nintendo Wii lanseres denne helgen. Bildet er særdeles spennende fordi selskapene har for første gang valgt å gå ganske radikale forskjellige veier. Microsoft og Sony går forsåvidt i noe samme retning, da begge satser først og fremst på “den vanlige løsningen” – oppgradering til mer kraftig maskinvare som kan produsere bedre grafikk og mer kompliserte spill – og inkorporering av nye medieformat som BlueRay, støtte for HD-TV, online-funksjoner osv. Det er klart at TV-spill er en del av det større digitale underholdningstilbudet, og må følge med i tidene. HDTV vil falle i pris og vil snart en standard som alle vil ha. BlueRay har stort potensiale for å ta over for DVD-formatet, selv om det er vanskelig å si enda. Og det er ikke til å stikke under en stol at publikum liker pen grafikk. XBox360 har den åpenbare fordelen at den har vært på markedet allerede et år, og har allerede et voksende bibliotek av spill og har det som blir kalt en stor “brukerbase” (det vil egentlig si at den er installert i flere hjem og spillsalget er stødig). Playstation har fordelen at deres tidligere konsoll hadde størst support og best salgstall. Playstation 2 selger fortsatt bedre en XBox360 selv om det er en generasjon forskjell i teknologi.

Men hva med Nintendo da? Kongen av 80-tallet har alltid hatt en grunnleggende filosofi i deres arbeid. De er interessert i essensen av spillkonseptet, og deres ambisjoner om å fornye og innovere har vært vist i alle deres konsoller. Alle nyvinningene fra Nintendo har blitt standarer som konkurrentene har måttet implementert. Desverre har de kanskje hatt et noe snevert syn, da Sony vant mye på å kombinere sin Playstation med andre underholdningsmedier (Playstation kunne spille audio-CDer, PS2 også DVD-filmer), og å markedsføre seg mer mot unge voksne enn barn. Nintendo ble fort sett på som barnslig da Playstation kom i 1995. Men Nintendo har likevel stått på sin filosofi selv i de siste 10 årenes harde konkurranse. Mange ble overrasket da de valgte å konkurrere med XBox 360 og PS3 ved å gå en helt annen bane en konkurrentene. Nintendos Wii er bare ca dobbelt så kraftig teknisk sett som sin forgjenger, og på langt nær like kraftig som Microsoft og Sonys maskiner. Den er ikke HDTV kompitabel og kjører bare vanlige DVDer, fortsatt uten støtte for film. Derimot satser de på et helt nytt grensesnitt for sin Wii. Håndkontrollen ser ut som en fjernkontroll, og hvordan du beveger denne i rommet bestemmer hva som skjer på skjermen. Du kan peke med den som en lysstav/pistol, du kan vri og vende på den, riste den eller hva det nå måtte være, for å få ulike aksjoner på skjermen. Alt er avhengig av hva spillutviklerne gjør det til. Husker du da du var liten, hvordan du automatisk dro håndkontrollen opp i været for å få Mario til å hoppe? Denne intuitive bevegelsen er konseptet for Nintendos nye maskin. Tenk deg at du spiller et golfspill, og for å svinge kølla må du faktisk simulere bevegelsen selv? Det er masse ideer som har svirret rundt, og mange spennende løsninger i produksjon.

Dette er en av de første trailerne som viser noen av ideene til hva denne maskinen kan gjøre. Den viser også hvordan nintendo med dette prøver å vinne en større del av publikum som vanligvis ikke er så interessert i spill. Wii skal være moro for alle! Også mamma, kjæresten og bestefar. Retro er også noe som er mer og mer populært, og med Nintendos nye onlinetjeneste, Virtual Console, kan du laste ned mange spill fra Nintendos (og noen andres) tidligere meritter.

Om Nintendo vil lykkes, blir spennende å se. Wii kan ikke produsere like fine bilder som PS3 og XBox360 kan, og derfor er det også mulig de ikke vil få like stor støtte fra andre utviklere. Men siden Wii ikke bruker like kraftig teknologi vil den også koste omtrent halvparten av hva PS3 koster. “Buzzen” på internett er en stadig voksende support for Wii, mens PS3 har fått mye pepper for sin høye pris (maskinen vil nok koste minst 5000 kr i Norge), og de har ikke greid å levere like mange maskiner som de hadde lovet. Likevel, Playstations markedsdominering de siste ti årene er ikke til å kimse av.

Jeg har prøvd å ikke være for partisk i denne lille “artikkelen”, men det lar seg vel skinne igjennom at jeg er veldig spent på Nintendos nye konsoll. Hadde jeg vært rik skulle jeg gjerne kjøpt både en ny HDTV og en PS3, men sånn som det ser ut nå gleder jeg meg mer til å prøve en ny spillerfaring framfor å få en penere versjon av Metal Gear Solid eller enda et NHL spill. Det vil nok bli mange gode opplevelser med alle de nye systemene, og så lenge prisene holder seg fornuftig, er vel det det beste for oss forbrukere.

4 kommentarer hittil
Legg igjen en kommentar